The little apple

Kjartan Slette fra Unacast under åpningen av Oslo Innovation Embassy i London

På vei hjem fra New York og London, hvor vi har brukt hele denne uken, står det nå klart for meg. Like klart som det glitrende bildet av London badende i solskinn sett fra flyvinduet mens vi letter.

At verden er liten. At verden er like håndterbar som byen og landet vi kommer fra og kjenner. At verden er klar for en invasjon av innovasjon fra nye norske selskaper.

Mens vi letter blir London mindre og mindre under meg.

Vi startet uken i New York

Jobben vi begynte på for mange måneder siden, med å kartlegge og møte utenlandske investorer på Web Summit i Dublin og Slush i Helsinki begynner å gi avkastning. Vi er ikke lenger et ukjent selskap for disse, men noen de følger tett med på og som vi holder løpende orientert om vår utvikling. Det er ikke lenger famlende introduksjoner på epost, men middager og hyggelige samtaler mellom likeverdige partnere og begynnende vennskap. Partnere og venner som har begynt prosessen med å finne ut hvordan vi bør samarbeide tettere. Hvor mye penger trenger dere? Hvor mye av selskapet vil dere gi bort? Hvor er dere om 3 år? Når flytter dere til utlandet? Hvordan kan vi hjelpe dere?

Vi svarer. 2 millioner Euro. Det er en forhandling. 100 ansatte, i 7 land. Nå. Penger er én ting, men like viktig er tilgang til kompetanse og nettverk.

De introduserer oss til sine portefølje-selskaper, til advokater som kan hjelpe med å opprette selskap i USA og søke visum, til andre investorer. Byer og miljøer som for bare 3 måneder siden når vi startet Unacast virket som ugjennomtrengelige fort, ligger der plutselig helt åpne. Porten inn låst opp.

Er det naivt å tro at man har tilgang til beslutningstakere i New York etter så kort tid? Er det naivt å tro at interessen for oss og vårt selskap varer utover 15 minutter? Er det naivt å tro at utenlandske investorer vil vårt beste?

Nei, det er det ikke.

New York er vår by nå. Og bortsett fra at man bruker lenger tid mellom møtene, i en taxi eller Uber-bil som snirkler seg gjennom for mye trafikk, så er New York lik Oslo eller hvilken som helst annen by. Verken smartere, mer hektisk eller mer komplisert.

Og de liker nordmenn. De liker nordmenns høflighet, ærlighet, stødighet, besluttsomhet, profesjonalitet, humor, ydmykhet. De vil gjøre forretninger med nordmenn. På en liten steinrøys langt oppe i nord utdannes og formes det en hel generasjon som er forhåndsprogrammerte til å være klare for verden. Og som verden er klar for.

Vi avsluttet uken i London

Oslo by har inngått et strategisk samarbeid med området Hackney, og har opprettet Oslo Innovation Embassy i det kreative miljøet og kontorfellesskapet Trampery. Kontorer og miljøer som fra neste år vil være tilgjengelige for norske selskaper som vil ut i verden. Unacast flytter inn der. Kahoot! flytter inn der. Og det er plass til flere. Det blir færre og færre grunner for nye norske selskaper til å vente med å ta steget ut i verden.

London er vår by nå.

Jeg hadde æren av å få lov til å være vert og moderator for en frokost og dialogmøte mellom norske startups, politikere og næringsliv fra både Oslo og London under åpningen av denne ambassaden for innovasjon. Temaet var ”How to make it in the UK”. Og svarene var sammenfallende med de vi tok med oss dit fra New York.

Fra ”Nansen” til ”Nonsense”

  1. Vi trenger å skape og synliggjøre flere rollemodeller som vi kan se opp til innenfor entreprenørskap. Vi trenger flere ”Nansen”.
  2. Det norske i oss må vises frem og dyrkes. Vi skal ikke være svenske, danske eller finske. Vi skal ikke være noen andre enn oss selv. Dog ble det kommentert av enkelte at vi må lære noen flere engelske høflighetsfraser. Det er notert. Det fikser vi.
  3. Norsk innovasjon trenger ikke foregå innenfor det geografiske området Norge. ”Norge” er en innstilling. En merkevare. Vi kan og skal bruke verden som marked.
  4. Ta verden nå. Ikke vent. Tilstedeværelse på den globale scenen er ikke en mulighet der fremme, men en nødvendighet her og nå. Du trenger ikke opprette kontor der i første måned eller selge varene dine der i andre måned, men du trenger å finne porten inn til festningen nå.
  5. Innovasjon er den nye oljen. Det er vår tid nå.
  6. Beveg deg fort. Justere fort. Feile fort. Ikke overtenke. Dette er ikke kompliserte saker. Dette er ikke skummelt. Vi trenger mer ”Nonsense”.

 

Flyet til Oslo er i luften nå. London er en liten prikk langt der nede. Byen er på størrelsen med et eple og får lett plass i mine hule hånd.

Og i din hånd også.

 

/Kjartan

Kommentarer